Bærekraftsfylket Møre og Romsdal  

FN har utarbeidet 17 bærekraftsmål som det skal fokuseres på i tiden fremover. Disse fungerer som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. “Bærekraftsrapporten” ser på hvordan Møre og Romsdal gjennomfører bærekraft i ulike sektorer, og hvor forbedringspotensialet ligger. Helseinnovasjonssenteret har sett nærmere på noen av bærekraftsmålene som spesielt er knyttet til helse og velferd.  

Bakgrunn for rapporten 

Den 28.mai 2021 ble “Bærekraftsrapporten til Møre og Romsdal” lansert, og det er den første av sitt slag i verden. Møre og Romsdal er landets første bærekraftsfylke, og er sammen med Molde, Kristiansund og Ålesund sterkt engasjert i FNs nettverk for smarte, bærekraftige byer. For sannheten er jo at bærekraftsmålene handler om langt mer enn forurensing og miljø. Blant annet digitalisering og ny teknologi som skaper nye muligheter, en økt andel eldre i befolkningen som gjør at vi må tenke nytt i måten vi tilbyr helsetjenester, samt endrede krav og forventninger fra innbyggerne. I det store og hele så er målene sammen å bygge et smartere samfunn. 

Rapporten analyserer resultatene med U4SSC nøkkelindikatorer på fylkesnivå, beregnet ut fra verifiserte data fra hver enkelt kommune. U4SSC er en type datainnsamling og rapportering av “Collection Methodology for Key Performance Indicators for Smart Sustainable Cities”. Det er en standardisert metode for å samle inn data og fungerer som tilbakemelding på hvordan kommunene ligger an for å oppnå bærekraftsmålene. Tidligere har det kun blitt brukt i større byer, og fylkets kartlegging blir sett på som et pilotprosjekt for å teste relevansen i mindre kommuner. 

Gjennom datainnsamlingene har kommunene fått oppfølging underveis via faste møter, en felles plattform og individuell sparring om nødvendig. Det er og støttet av samarbeidsforumet “Bærekraftsnettverket” hvor norske kommuner og fylker har gått sammen for å jobbe med bærekraft.   

Men hva er egentlig bærekraft? 

Ifølge FN blir bærekraft definert som “Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Rapporten har tre fokusområder: økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøforhold. Disse tre må ses i sammenheng, og i definisjonen blir det særlig lagt vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape muligheter for et bedre liv, samt klima og hvor mye jordkloden kan produsere i form av naturressurser.  

La oss ta en titt på noen av de mest sentrale bærekraftsmålene innenfor helse og velferd 

Bærekraftsmål 3: God helse  

Helse er et vidt begrep som påvirkes av forskjellige faktorer. Blant annet sosiale forhold som trygge oppvekstsvilkår og nærmiljø og gode arbeidsforhold, samt levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, tilgang på trygt drikkevann og ren luft. Det er altså flere av de 17 bærekraftsmålene som henger sammen med helse. Rapporten tilsier at Møre og Romsdal scorer generelt høyt på dette målet, men at en del distriktskommuner scorer lavere. Dette kan ha en sammenheng med et smalere tilbud på blant annet antall leger og sykehusplasser i en kommune, og lengre reisetid for å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten.  

Bærekraftsmål 9 og 11: Innovasjon og infrastruktur / Bærekraftige byer og samfunn 

Dette målet fokuserer på å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, robuste og bærekraftige. For eksempel er IKT infrastruktur avgjørende for å kunne ta i bruk ny teknologi og forretningsmodeller. Ut ifra rapporten ser det ut som kommunene har en gjennomgående god score her, men denne sier ikke noe om kapasiteten på nettet. Pandemien, med påfølgende markedsskifte og reisevaner viser at innovasjonsgrad og evne til omstilling i næringslivet blir stadig viktigere. Tverrfaglig samarbeid og prosjekt om innovasjon på tvers av ulike områder må fokuseres på. Dette inkluderer blant annet næringsliv, akademia og offentlig sektor. I økonomidimensjonen og områder under som innovasjon og digitalisering av offentlig sektor har distriktskommunene en lavere score sammenlignet med by-kommunene. Jo mindre kommune, jo mindre å rutte med. Samtidig viser det behovet for endring, når de skal håndtere morgendagens utfordringer.  

Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene  

Til slutt blir samarbeid oppsummert som en fellesnevner for å lykkes med å bli et mer bærekraftig samfunn. For å møte dagens utfordringer med endret demografisk utvikling må ulike sektorer øke kommunikasjonen seg imellom og dele erfaringer, både positive og negative, og utfordringer. Det felles kunnskapsgrunnlaget gjort i kartleggingen i rapporten må brukes som et verktøy til å forsterke og utvide samarbeidet om å skape et bærekraftig fylke. Både “Møre og Romsdal 2025” og ulike samarbeidsforum som “Bærekraftsnettverket” og “United Cities” er viktige pilarer i arbeidet.  

Hvordan jobber Helseinnovasjonssenteret med bærekraft? 

Bærekraft er selve kjernen i det vi jobber med, nemlig å bidra til å utvikle en bedre, mer bærekraftig og fremtidsretta helsetjeneste. Helseinnovasjonssenterets rolle og funksjon ligger her i å kjenne behovene for endring, dra krefter sammen på tvers av roller, nivå, fag og sektorer, bidra i en samskapingsprosess mot nye løsninger, og å gjøre tilgjengelig nye løsninger og ny kunnskap om hva som fungerer og ikke. Slik skaper vi helseinnovasjon. Helseinnovasjon er avgjørende for å dra helse- og omsorgsfeltet i en mer bærekraftig retning.

I tillegg har vi flere pågående aktiviteter spisset mot bærekraft, innen satsingene smartby, og bærekraftige byer og tettsteder. Her samarbeider vi med andre aktører på nasjonalt, regionalt og lokale nivå. På nasjonalt nivå holder vi oversikt over hvilke av prosjektene i disse satsingene som innehar fokus på helse og velferd. Regionalt har vi samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune hvor vi vil være støttespiller i flere ulike prosjekter knyttet til utvikling av bærekraftige byer og tettsteder i vår region.  Vi samarbeider også med 3 ulike byer på lokalt nivå, rundt utvikling av ulike smartby- prosjekt. Dette er kommunene Kristiansund, Molde og Bodø.

Bærekraftsrapporten for Møre og Romsdal er nyttig for å få et helhetlig bilde av hvor vi ligger an i vårt fylke, og hvor vi bør legge innsatsen videre.

Vil du vite mer?

Rapporten er laget av Møre og Romsdal fylkeskommune og baserer seg på offisielle ITU (FN) rapporter for bærekraftstatus i alle kommuner i Møre og Romsdal - og for fylket samlet. Disse rapportene er tilgjengelige på hjemmesidene til ITU og Møre og Romsdal fylkeskommune, og du finner link i nyhetssaken under.

Første region i verda som har målt berekraft i FN-regi (mrfylke.no) 

FNs bærekraftsmål - regjeringen.no